26.03.08 – Den inkluderende skole med fokus på ADHD og autismeforstyrrelser

Den inkluderende skole med fokus på ADHD og autismeforstyrrelser

Jeg var dessverre borte denne dagen, så dermed må jeg skrive litt lengre:

ADHD står for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder. Det betyr at man har konsentrasjonssvikt med hyperaktivitet. Før ble det kalt MBD (Minimal Brain Dysfunction), men det har man gått vekk fra. ADHD er et mer hyggelig ord, og også mer beskrivende.

Årsaken er egentlig ukjent, mye tyder på at det kan komme av nevrobiologiske forstyrrelser, biologiske miljøårsaker (fødselskomplikasjoner, prematuritet og miljøgifter), og arv. I over 60-80%  av tilfellene en det viser seg at arv er tilfellet, og det kan skyldes en genetisk feil i dopaminomsetningeni hjernen.

Hyppigheten er på 3-5% av alle skolebarn i Norge, og gutter har diagnosen 2-3 ganger oftere enn jentene. Det kan skyldes at jenten har mindre utagerende symptomer enn guttene, og er dermed mer vanskelig å oppdage.

Hovedsymptomene er hyperaktivitet, impulsivitet og konsentrasjonsproblemer.

 

Hyperaktivitet kan vise seg på flere måter. De vanligste beskrivelser er at barnet ikke greier å sitte stille og beveger seg mye til de fleste tider. Det vrir seg på stolen, vipper på stolen og er ofte urolig med hendene og føttene. Barnet plukker mye på ting, og er på stadig vandring i klasserommet. Er stadig på farten, og ting som de liker å gjøre blir ofte vanskelig, for de klarer ikke å leke rolig eller å holde på med fritidsaktiviteten.

 

Impulsivitet betyr at manglene impulskontroll gjør at de ofte handler før de får tenkt seg om, klarer ikke å vente på tur. Avbryter andre midt i en samtale og svarer på spørsmålet får det er ferdig stilt.

 

Konsentrasjonsproblemene går ofte ut på at man ikke klarer å opprettholde oppmerksomheten over tid. De kan lett miste interessen for det de driver med, blir lett distrahert og følger ikke beskjeder eller instruksjoner. De kan raskt skifte fra en aktivitet til en annen uten å gjøre seg ferdig med det første de skulle gjøre. Symptomer hos jenter er ofte dagdrømming, passivitet og sjenerthet.

 

Diagnostisering

Det finnes tabeller man kan se etter, og hvis man svarer for eksempel ja på 6 av 9 på punktene, tyder veldig mye på at barnet har ADHD. Det kreves at barnet har fått symptomene før fylte 7 år, og at de varer i mer enn 6 måneder, og at vanskene er så store at de skaper problemer i minst to lovssituasjoner.

Tiltak som kan gjøres i klasserommet:

Det er ikke nødvendig med ”supertilpasset opplæring”, altså at man kjører en helt egen linje for eleven. Mye av tiltakene kan gjelde for hele klassen.

Beskjedene må gis en av gangen, ellers kan det bli kaos. Det er som å si til et barn at det skal få is til dessert, da glemmer det middagen og vil bare ha is. Fokus på middagen først, og så dessert etterpå.

Avgrensing, oppdeling og konkretisering er viktig. Praktisk arbeid er lettere, og elever med ADHD scorer ofte bra på ”hjernebryte-oppgaver”, for de tenker på en annerledes måte.

Ingen elever er like, men det hender at ADHD-elever ”går i vranglås”, og da er det viktig med ro, og kanskje prøve fra en annen innfallsvinkel.

Sosial kompetanse er også viktig. Eleven må kanskje lære seg å leke med andre, selv om lekelysten er stor. Det finnes koder og normer i lekeverdenen som ADHD-eleven kanskje ikke forstår, for eleven gjør ting så raskt og skifter ofte aktivitet. Høflighet og moral må også læres. Det at manofte er for impulsiv går gjerne utover høfligheten

Kilder:

http://www.apotek1.no/raadogtjenester/raad/hjerne_og_nerver/adhd?gclid=COTGiPCB8pICFQREMAodom7xww

http://no.wikipedia.org/wiki/AD/HD

               

Autisme:

Symptomene kan variere fra person til person. Man kan være ganske normal, man kan være veldig utviklingshemmet, eller man kan være høyt intellektuell.

Autisme er en samlende betegnelse for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser (GUF), siden symptomene varierer så sterkt. Man antar at autisme er tilstede fra fødselen av, og oppdages ofte i løpet av de tre første leveårene. Unntaket er Asperger syndrom, der det somregel ikke er mulig å stille diagnose før skolealderen. (http://no.wikipedia.org/wiki/Autisme)

Autisme forekommer i 3-5 promille av befolkningen.

Kjennetegn på autisme:

Sosiale ferdigheter:

o Barn med autisme virker ofte uinteresserte, synes ikke å reagere når de blir lekt med eller stelt, eller reagerer påfallende annerledes enn andre barn. De kan være vanskelige å roe når de gråter, og virker ofte fornøyd med å være alene.

o Noen liker kroppskontakt særlig ved voldsom lek, mens andre blir stive og avvisende når de blir tatt på.

o Noen synes ikke å reagere på stemmer og blir ofte mistenkt for å være døve. Andre er veldig vare både for syns- og hørselsinntrykk.

o Noen har dårlig blikk-kontakt, mens andre lar blikket gli over ansiktet til dem de møter eller stirrer dem granskende inn i ansiktet fra kloss hold.

o De lærer sjelden ved å ta etter andre og har store vansker med å forstå og delta i ulike aktiviteter.

o Samhandling med andre mennesker og evne til å oppfatte andres perspektiv er begrenset.

o De har stort behov for forutsigbarhet.

Kommunikasjon:

o Språkferdigheten er svært varierende.

o Noen kan snakke en del og forstå mye. Andre har et nærmest normalt språk, men likevel problemer i forhold til gjensidig kommunikasjon.

o Noen kan gjenta mekanisk det andre sier uten at det virker meningsfylt i sammenhengen (ekkotale).

o Talen virker ofte monoton på grunn av dårlig talerytme og lite betoning.

o De fleste har lite mimikk, gester eller kroppsspråk, eller det er manglende samsvar mellom det de sier og mimikken.

o Noen utvikler ikke funksjonelt talespråk og må bruke alternativ kommunikasjon.

Atferd:

§  De fleste har et sterkt begrenset atferdsrepertoar preget av gjentakelser og ritualer.

§  Mange har vansker med å bruke leker på en funksjonell måt f.eks stiller dem opp i lange rekker, samme rekkefølge hver gang. Å snurre hjulene på lekebilen kan synes mer interessant enn å kjøre den.

§  De viser ofte uvanlig interesse for ting som kan dunkes, svinges, snurres og luktes på, og ting som lyser eller blinker.

§  Enkelte liker spesielle lyder, mens andre unngår visse lyder ved å holde seg for ørene.

§  Noen er veldig urolige og har et høyt aktivitetsnivå, andre er passive eller fjerne.

Alle punktene er hentet fra (http://www.autismeforeningen.no/comweb.asp?ID=4&segment=1&session=)

Tiltak

Tidlig diagnose er viktig for å iverksette tiltak. Individuelle tiltak er meget viktig da elever med autisme noen ganger ikke fungerer i sosiale sammenhenger. Opplæringen må være systematisk og strukturert. Jo tidligere barna lærer å kommunisere (selv med bare få ord og tegn), jo bedre er det.

 

Dette er midt i blinken for lærere med spesialpedagogikk-kompetanse. Elever med sterk ADHD og autisme krever ofte egne lærere. Det er veldig interessant å få vite symptomene på disse syndromene. Jeg kjenner igjen mange av symptomene fra praksis og jobb, og har i den siste tiden noen ganger vært spesiallærer-vikar for en autist. Der er det rutiner og atter rutiner som gjelder. Avvik fra hans side tolereres ikke.

Jeg kommer nok ikke til å jobbe som spesiallærer når jeg skal begynne å jobbe, så sterke former for autisme kommer jeg trolig ikke så mye borti. Men ADHD derimot, er det nærmest umulig å komme i fra. I en klasse på 20 elever er det veldig stor sjanse for at èn har ADHD. Å kunne kartlegge dette, forstå elevens behov og funksjonalitet og å bygge opp et godt sosialt opplegg rundt eleven og en god læringsplattform er utrolig viktig. Skjer ikke dette, kan eleven falle utenfor, både sosialt og faglig. Mange kriminelle i dag er tidligere elever med ADHD, og da visste man ikke så mye om det. Det ble ingen annen diagnose enn at man var ”evneveik og ugangskråke”. Jeg vil gjøre alt jeg kan for å inkludere eleven, ja alle elever, på en best mulig måte.