13.02.08 – Mobbing

Mobbing

Jeg kunne dessverre ikke delta på denne forelesningen, men jeg har hørt om Terje Forsberg og sett han på TV (husker ikke hvilket program.)

”Mobbing kan være mye forskjellig. Her er noen eksempler på hva barn og unge anser som mobbing:

• Å bli kalt navn
• Å bli ertet over tid
• Å bli dyttet og dratt rundt omkring
• Å bli slått eller angrepet
• Å få sekken sin, eller noe annet en eier, kastet rundt
• Å få et rykte om seg spredt
• Å bli ignorert og satt utenfor
• Å bli tvunget til å gi fra seg penger eller noe annet en eier
• Å bli angrepet på grunn av rase eller religion”

(http://www.ung.no/tekstversjon/art/?id=693&shw=MOBBING)

 Imsen definerer mobbing slik (ved hjelp av Olweus):

”En eller flere personer utsetter en person for negative handlinger gjentatte ganger over en viss tid. (Olweus, 2000)” (Imsen, 2005)

Erling Roland definerer mobbing slik:

”Mobbing er fysiske eller sosiale negative handlinger, som utføres gjentatte ganger over tid av en person eller flere sammen, og som rettes mot en som ikke kan forsvare seg i den aktuelle situasjonen.”(Roland 2007:25)

Som vi ser her, er ikke mobbing bare fysisk. Å bli utestengt fra klassen, vennegjengen eller en gruppe kan være mobbing. Å få et stygt blikk eller en himling med øynene likeså. ”Hvis blikk kunne drepe”, er en ting man sier… Vel, blikk kan i hvert fall mobbe. Jeg har selv snakket med elever om dette, og forklart at et negativt blikk kan verre enn å bli slått i ansiktet med flat hand. Dette med blikk gjelder nok mest jenter.

Jeg jobbet i en skole på Holmlia i Oslo, der mobbing hadde vært et stort problem. De tok inn ekstern hjelp, og det revolusjonerte hele skolen. Jeg husker ikke om det var Olweus eller Princedalsteamet eller andre de brukte, men fra å være en skole med mobbing, slossing og masse ”drittslenging” til både lærere og elever, hadde skolen forvandlet seg. Ordet RESPEKT var i sentrum. Man skulle ha respekt for seg selv, og respekt for andre. Vi lærere hadde to typer lapper til enhver tid, en gul og en rød. Elever som bannet eller var ufine, fikk en gul respektmelding, der det sto hva de hadde gjort. Eleven måtte dagen etter komme tilbake med lappen til sin kontaktlærer med underskriften fra foreldrene. Rød respektmelding gikk på grovere brudd: Mobbing, fysisk og psykisk trakassering. Jeg jobbet på denne skolen i tre mnd., og skrev ikke så mange lapper, eleven var stort sett veldig greie og snille.

Gunn Imsen (2005 : 71) forteller om en hendelse gjort på 1980-tallet, der elever skulle ”fingere mobbing”, og dette bli filmet med ”skjult kamera”. Det grusomme her, var at voksne folk gikk rett forbi og ikke reagerte. Andres barn angikk ikke dem.

Dette kan ikke unnskyldes, men uforstående voksne er nå en ting. En annen, og mye verre ting, er lærere som ikke griper inn, fordi det ikke er deres elever eller fordi de ikke har tid. Dette har heldigvis endret seg med tiden, og tidligere utdanningsminister Kristin Clemmet og tildigere statsminister Kjell Magne Bondevik gikk i fronten for å skrive et manifest mot mobbing. Dette har nå blitt en lov i skolen som sier at ” Det er straffbart for skoler å overse mobbing. Lærerne må engasjere seg dersom de oppdager mobbing. Og de kan bli straffet om de lukker øynene for det som skjer.” (Opplæringsloven §9a -3 – 7) Dette er betryggende for elevene og foreldrene, men det skulle jo bare mangle også.

For at noen skal bli mobbet, må vi ha mobbere. Og hva gjør folk til mobbere? Det kan verre så mangt. Det kan være rasistisk eller kulturelt motivert, fysiske grunner (mobberen synes mobberofferet ser rar eller stygg ut) eller sosiale grunner (man liker personen rett og slett ikke).

Noen ønsker å hevde seg, og blir mobbere. Man kan oppnå sosial aksept med å mobbe. Kanskje man vil bli venner med den ”sterkeste og tøffeste gutten i gata”, og blir smittet til å mobbe den svakeste. Man kan oppnå belønning med å mobbe noen på den mest oppfinnsomme (egentlig grusomste) måten. Mobbing kan også være et resultat av kjedsomhet.

Vi er jo alle noen dyr, vi mennesker. Det er utrolig mange millioner år siden vi hadde vår felles forfar med fuglen, men allikevel oppfører vi oss som noen høns av og til. Jeg sikter her til hakkekylling-prinsippet: Det er en kjensgjerning at i mange hønsesamfunn, blir det en hakkekylling. Denne stakkars fuglen får alltid mat sist og blir hakket på av alle sammen. Vi mennesker oppfører oss på samme måte, merkelig nok. Noen ganger blir det en slags allmenn aksept å hakke på et menneske, og sperrene som skal fortelle oss at dette er feil, blir borte.

Personlig har jeg aldri mobbet noen, direkte. Men indirekte har jeg det. Indirekte mobbing er å ikke gjøre noe med det. Jeg tror mange er indirekte mobbere…

En viktig ting, er at det er mobbeofferet som definerer om det er mobbing, ingen andre. Noen liker knuffing og få slengt fæle ord etter seg, men da er det ofte gjensidig.

Her er noen kjennetegn på mulige mobbeofre:

•          Er forsiktige, følsomme, stille, tilbakeholdne, kanskje passive, underdanige, sky og tar lett til tårene

•          Er engstelige, usikre og ulykkelige, har et negativt bilde av seg selv (lav selvakseptering) – signaliserer til andre at de er lite verdt og at de ikke vil ta igjen hvis de blir angrepet eller forulempet – ”lette mål”

•          Kan være fysisk svakere enn sine jevnaldrende (gjelder særlig gutter)

•          Kan ha ”kroppsangst” – redde for å bli skadet eller slå seg, er klossete i lekeaktiviteter, sport og slåssing – har dårlig kroppskontroll (gjelder særlig gutter)

Her er noen kjennetegn på mulige mobbere:

•          De vil ofte erte på en ekkel måte, håne, bruke skjellsord mot, herse med, true, gjøre narr av, latterliggjøre, skubbe, sparke, slå og ødelegge tingene til andre (gjerne fysisk eller psykisk svakere) elever

•          Jenter som mobber bruker vanligvis mindre synlige, og mer utspekulerte, indirekte metoder – vanskeligere å oppdage

•          Mange deltar i mobbing uten selv å ta initiativet. Kan kalles passive mobbere eller medløpere

Kilder: Powerpointen fra foredraget

 

Iflg. Elevundersøkelsen 2006, ”er det litt mer mobbing i grunnskolen enn på videregående og guttene er mer utsatt for mobbing enn jentene. Omtrent 40 prosent sier at lærerne sjelden passer på at elevene ikke bli mobbet.” (http://skolenettet.no/templates/News.aspx?id=34603&epslanguage=NO)

I Elevundersøkelsen 2007 er det små endringer fra 2006, men 77 prosent oppgir at de aldri mobbes, og tre prosent oppgir at de mobbes en eller flere ganger i uka. Det er tre prosent for mye…

 

Det som er mest interessant med dette temaet (som jeg så vidt har pirket borti), er at det er så mange muligheter til å gjøre noe med det. Å bli mobbet er noe av det mest grusomme som finnes, og det må slås ned på. Men man skal også passe seg for å mobbe mobberen eller sette han/hun/de i gapestokk. Mobbing foregår ikke bare i skolen, men også i arbeidslivet. En god kamerat av meg har en mor som har blitt mobbet i voksen alder. Janteloven er fortsatt gjeldene i Norge, dessverre. Hun er meget godt utdannet og dyktig, men enkelte taklet ikke at hun var flinkere enn de. Spesielt menn da. Det ble satt ut rykter som var helt på jordet (rykter om at hun ”drev på” med sjefen), men bare for å skade min kamerats mor. Da ryktene nådde henne, fortalte hun dem til familien sin med en gang, for at de ikke skulle få høre de av noen andre. Men hun mistrivdes i jobben pga disse ryktene. Mobberne lyktes, hun sluttet i jobben…

Konklusjon: Mobbing er nulltolleranse, det er dermed basta!

 

Kilder:

http://www.lusetjern.gs.oslo.no/

Powerpointen fra foredraget

Opplæringsloven

(http://www.ung.no/tekstversjon/art/?id=693&shw=MOBBING)

Imsen, 2005

(http://skolenettet.no/templates/News.aspx?id=34603&epslanguage=NO)