09.04.08 – Den flerkulturelle skolen

DEN FLERKULTURELLE SKOLEN

Vi hadde besøk av Kari Spernes, som hadde en grimlende forelesning. Den gikk over to dager, onsdag og fredag. Jeg var dessverre borte på fredag, var i Hamar på landsmøte i Studentenes Landsforening. Jeg sier dessverre, for dette var interessant.

Stikkordene for dagen var:

·         Migrasjon

·         Identitet

·         Kulturforståelse

·         Innlemmingsstrategier

·         Foreldresamarbeid i en flerkulturell skole

En flerkulturell skole er kjennetegnet ved et personale som ser på det flerkulturelle og et mangfold blant elevene, foreldrene og lærerne som normaltilstand og bygger på dette i sin skoleutvikling. De voksne skal ivareta elevenes rett til å være annerledes – deres forskjellighet – i fellesskap. Det går ikke på om det er mange innvandrere det er der, men det går på lærerne og miljøet. En skole kan være flerkulturell bare med norske elever også (vi har jo flere kulturer i det etnisk norske samfunn).

Strategiplanen – Likeverdig opplæring i praksis!

(Før het den ”likeverdig utdanning i praksis”, men det ble endret til opplæring, for det er forskjeller her)

—  Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning 2007-2009. (revidert utgave – tidligere fra 2004 -2009)

—  Fem hovedmål:

¡  bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder

¡  bedre skoleprestasjonene til minoritetsspråklige elever

¡  øke andelen minoritetsspråklige elever og lærlinger som påbegynner og fullfører videregående opplæring

¡  øke andelen av minoritetsspråklige studenter i høyere utdanning

¡  bedre norskferdighetene til minoritetsspråklige voksne

               

Strategiplanen inneholder totalt 38 tiltak. En viktig del av satsningen blir å undersøke måloppnåelsen på de ulike områdene.

Så lærte vi om myten om innvandring som et nytt fenomen. Morsomt å tenkte på at kongen (pr. definisjon ) er innvandrer!

Argumenter som  har vært brukt og som brukes for å gjennomføre innvandringsrestriksjoner:

–      Konkurranseargumenter

–      Fremmedfiendtlige argumenter

–      Utenrikspolitiske argumenter (sikkerhetshensyn)

–      Integreringsproblemer

–      Trussel

•       Skiftende innstillinger til innvandring:

–      1969:

                ”Vi må regne med at flere

                utlendinger vil bo og arbeide i Norge …

                Denne utviklingen må betraktes som naturlig og

                ønskelig, og det bør fra myndighetenes side legges

                minst mulig hindringer i vegen for dette” (St.meld. 45, 1968-69 s. 64).

–      1975: Innvandringsstopp. Det var ikke behov for mer arbeidskraft. Man måtte ha en politisk grunn for å kommet til kongeriket Norge.

Dette kjennetegner ofte grunnen til at innvandrere kommer til Norge:

·         Arbeidssøkende

·         Utdanning

·         Gjenforening

·         Flukt fra forfølgelse, fengsling eller krig

Spesielt utdannede personer får ofte spesialtillatelse for å komme til Norge.

I en inkluderende skole er identitet viktig. Identitet er hvem vi er. Vet vi ikke hvem vi er, får vi problemer. Individuell identitet er hvordan en person oppfatter seg selv, kollektiv identitet er hvilke grupper en person føler seg knyttet til.

Kultur kan være definert på denne måten:

Ytre kjennetegn (som for eksempel kleskoder og matvaner) og indre kjennetegn (som for eksempel holdninger og verdier) som viser hva en person har fått med seg fra den forrige generasjonen, men som gjennom sosialisering i ulike miljøer hele tiden er i forandring.

 

Vi fikk videre høre om innlemmingsstrategier:

•       Segregering  (beholder opprinnelig identitet. At man bor på samme område osv. Kan være tvungent eller selvgjort, selvvalgt)

•        Assimilering (å bli norsk! Gi avkall på det opprinnelige)

•        Integrering  (en toveis-prosess. Individet skal tilpasses samfunnet, og samfunnet skal tilpasse seg til individet også. Men dette begrepet er borte nå…)

•       Inkludering

Og til slutt om foreldresamarbeid.

Dette var en veldig bra forelesning, det var god dialog mellom foreleser og oss studenter. Kari Spernes kom med mange eksempler som hun hadde opplevd.

Jeg lærte mye, og ble bevisst på mye. Jeg har hatt innvandrere som elever gjennom tiden, både på godt og vondt. Det er et vanskelig tema, mange fallgroper. Noen tar seg nær av ting, andre bryr seg ikke. Jeg har opplevd å blitt kalt rasist av en elev, fordi jeg måtte passe på han litt ekstra; han hadde en del ”maur i buksa”. Jeg tolererte jeg ikke å bli kalt rasist, og jeg tok han med på gangen og tok en alvorlig prat med han. Han forsto poenget mitt. Kulturforståelse og religionskunnskap er veldig viktig å ha som lærer, hvis ikke kan man bli ”redd” og usikker på tema og elevene.